UTSPARK#5

Kulturhovedstaden og årene etterpå

2008 blir helt sikkert et helt spesielt år, et år hvor vi har kun den ene sjansen til å lykkes som kulturhovedstad.

Et år hvor mye helt sikkert vil bli interessant, utfordrende og givende. Men også et år hvor ting som måtte gå galt, ikke kan rettes opp og gjøres om igjen, i alle fall ikke i egenskap av å være kulturhovedstad.

Vi har til og med lagt bak oss et avslutningsarrangement, et arrangement som forhåpentlig vil bli kalt noe annet enn akkurat det. For nettopp dette arrangementet, kanskje mer enn noen andre, bør innebære starten på noe, en videreføring av noe, ikke noe som avsluttes.

Det er nemlig i større grad årene etter 2008, og ikke selve kulturåret, som virkelig kan si om vi lykkes med kulturhovedstadsåret eller ikke. Det er i så måte symptomatisk at de kulturhovedsteder som hittil har lykkes best, uten unntak har vært opptatt av og tatt viktige grep omkring nettopp denne dimensjonen.

Stavanger2008 må følgelig ha et sterkt fokus på slike lange linjer, om hvordan det er mulig å ta ut mest mulig effekter av det potensialet et kulturhovedstadsår representerer. Om å kartlegge, undersøke, utvikle, gjennomføre og evaluere nødvendige grep og handlinger.

Å si dette er ikke kontroversielt. Det uttrykkes stadig konsensus om verdien av slike langtidsgevinster, blant annet fra politiske myndigheter, i medier, fra kulturlivet etc. Eller fra å si det med det kunstnerbaserte initiativet «Ka då ittepå»: Hva inneholder de lange linjene etter at Stavanger2008 har pakket ned fyrverkeriet?

Men enighet om dette betyr lite hvis det ikke gis et innhold og en mening. Perspektivet må være utover det uforpliktende, utover de politisk korrekte ytringer, utover festtalenivået.

Stavanger2008 får ofte spørsmål om hva vi har tenkt å gjøre etter 2008. Svaret er enkelt: Ingenting.

Organisasjonen Stavanger2008 avvikles når kulturåret utløper. De ansatte sine arbeidskontrakter opphører. Leieavtalen med bygget på Domkirkeplassen utløper. Budsjettene er tilnærmet eliminerte.

Stavanger2008 skal med andre ord ikke selv videreføre prosjekter, arrangementer, samarbeidsrelasjoner eller andre initiativ som måtte skje i eller i tilknytning til kulturåret.

Stavanger2008 har heller ingen instruksjonsmyndighet eller mulighet til å pålegge eller instruere verken offentlige myndigheter, kulturinstitusjoner, kulturarbeidere, organisasjoner eller hvem det måtte være, hva gjelder prioriteringer, budsjettnivåer, investeringer, kunstnerisk eller kulturelt innhold.

Så selv om vi ikke har tenkt eller kan gjøre noe etter 2008, er nettopp dette perspektivet noe av det viktigste vi kan vektlegge nå, og i tiden frem til utløpet av 2008.

Hva er det da som er gjort? Hva er det da som kan gjøres?

Da vi for om lag 2 år siden gikk ut åpent og inviterte til forslag om prosjekter i 2008, mottok vi mer enn 700 søknader. Det ble en lang, grundig, og på mange måter smertelig prosess som endte opp med at ca. 120 av disse ble med videre, enten som selvstendige prosjekter eller koplet mot andre.

I utvelgelsen den gang ble 4 kriterier lagt til grunn, hvorav det ene, og først nevnte, handlet om at de måtte ha en effekt utover 2008. Mange prosjekter ble med andre ord godtatt nettopp fordi de ble oppfattet å ha effekter utover 2008.

Hvordan følges nå disse prosjektene opp, for å sikre at nettopp disse effektene etterleves i fremdriften av prosjektene? Et konkrete grep er at vi kartlegger i hvilken grad det enkelte prosjekt har med denne refleksjonen rundt langtidseffekter, i hvilken grad disse er integrert i prosjektene, hvilke grep som gjøres, hvilke samarbeidsrelasjoner som er etablert eller ønskes etablert, hva som gjøres for å nå nye målgrupper, hvordan ny kompetanse er tenkt delt med andre osv.

Ansvarlig person i det enkelte prosjekt må fylle ut et elektronisk spørreskjema, som er utviklet i samarbeid med Barometer Markedsanalyse. Skjemaet er ikke anonymt, og det er heller ikke frivillig å delta. Grunnen til dette er at svarene som fremkommer bruker vi i den videre dialogen mellom prosjekteierne og Stavanger2008.

Vi er selvsagt inneforstått med at de forskjellige prosjektene har ulike forutsetninger for å oppnå slike gevinster. Mens trearkitekturprosjektet «Norwgian Wood» i sin karakter er et «langtidseffekt-prosjekt», består Rogaland Teaters «Fairytales in Landscape» av 8 forestillinger. Men også disse kan gi svært nyttig informasjon om alt fra fremtidig arenabruk, samarbeidsrelasjoner, målgruppetenkning, trafikale forhold, tilgjengelighet osv.

Kartleggingen så langt viser svært interessante resultater. Blant annet vil ca. en tredjepart av prosjektene fortsette etter 2008. Det mest unike med prosjektene er de samarbeidsrelasjoner som etableres, tett fulgt av selve det kunstneriske uttrykket. Den arenakategorien som i særklasse vil bli mest benyttet, er utendørs, og ikke tidligere brukt til kulturformål. Og kanskje aller mest interessant, mer enn 80% av samarbeidsrelasjonene som dannes i forbindelse med prosjektene, uttrykker ønske om å fortsette dette samarbeidet etter 2008.

Det å bygge slike samarbeidsrelasjoner, nettverk, formelle og uformelle allianser skjer for øvrig på mange nivåer:

Når det gjelder barn og unge, har Stavanger2008 sendt ut invitasjoner til å delta i nettverk til barnehager og skoler «Som vil kultur». Dette har resultert i barnehagenettverk, barneskolenettverk og ungdomsskolenettverk både i Stavanger og Sandnes. Tilsvarende er det også i begge byene etablert nettverk blant fritidssektorene. Stavanger2008 motiverer alle deltakerne, samt deres kommunale administrasjoner, til å videreføre disse nettverkene etter 2008. Tilbakemeldinger så langt tyder på at dette er noe alle er innstilt på.

Tilsvarende initiativ er tatt overfor eldreråd og kommunale forvaltninger med ansvar for eldre, noe som har resultert i levekårsnettverk ved sykehjem, dagsentre og ved andre institusjoner i Stavanger. Det arbeides nå med tilsvarende etableringer i Sandnes. Heller ikke med denne målgruppen er det noen som ønsker seg tilbake til tiden før disse nettverkene ble etablert.

Det samarbeides mellom prosjekter og arrangører. Blant annet opplevde vi nylig et nært samarbeid mellom «Stemmens År», Kyrkjelyd og Kammermusikkfestivalen. Tilsvarende har STAR (Stavanger Rock) et interessant prosjekt som kalles «Nordic Music Week», hvor flere samarbeidspartnere er aktuelle, både lokalt, bl.a. Numusic, Checkpoint og Folken, men også på nasjonalt og nordisk nivå

Den øvelsen vi gjør med partnerskapsavtale mellom Stavanger, Sandnes og fylkeskommunen, vil helt opplagt bety mye for et tettere samarbeid mellom disse nivåene eller partnerne etter 2008. Selv om Stavanger2008 ikke skal ha all æren for denne utviklingen, det er tross alt også andre sektorer og næringer som i stadig større grad har et regionalt perspektiv på utviklingen, har Stavanger2008 helt opplagt bidratt sterkt til at det de senere årene er tatt lange steg i den retningen.

Nasjonalt er det etablert eller videreutviklet samarbeidsrelasjoner på mange nivåer. Kulturnettverket blant norske storbyer, samarbeid med store festivaler fra Harstad i nord til Kristiansand i sør, med kunstnere, samt nasjonale kunst- og kulturorganisasjoner og institusjoner er blant de aktørene som inngår i dette.

Stavanger2008 har utviklet et tett samarbeid med flere internasjonale nettverk og organisasjoner, samt bidratt til å kople partnere lokalt og internasjonalt, for eksempel mellom Rogaland Kunstsenter og Liverpool Biennalen. Vi merker også at statusen som Europeisk Kulturhovedstad resulterer i at vi svært ofte mottar henvendelser fra slike nettverk og organisasjoner, med ønske om vår deltakelse.

Et konkret eksempel ble presentert på nettverksmøte mellom de 11 europeiske kulturhovedstedene fra 2007 – 2011 i Tallinn i juni i år, og handler om den såkalte Kulturinkubatoren som Rogaland Kunnskapspark har etablert. Dette er et langsiktig bedriftsutviklingsprosjekt som har som mål å hjelpe kunstnere til å utvikle sin virksomhet kommersielt, gjennom 3-årige forretningsplaner.

Forslaget i Tallinn gikk blant annet ut på å knytte Kulturinkubatoren opp mot aktører i Stavanger2008 sitt internasjonale nettverk, for derigjennom å etablere samarbeid med aktører som har et stort nettverk innen kunst og kultur, og som også kan være behjelpelig med markedsadgang i sine aktuelle nedslagsområder.

Forholdet mellom kultur og næring er selvsagt også interessant i en større sammenheng, da det her er et åpenbart felt med potensiale til store gevinster i årene som kommer. På den ene siden åpner denne alliansen for ny utvikling og nye løsninger, mht. finansiering, sysselsetting, nettverk og formidling. På den andre siden kan det være et problem at den frie, uavhengige, kritiske og ofte eksperimentelle kunsten taper på slike markedsøkonomiske tilnærminger, fordi erfaringer viser at markeder kjører relativt kjent og trygt i sine kunstbetraktninger og investeringer.

Det er uansett et interessant aspekt, som understreker samordningspotensialet mellom kultur og næring, å se hvor sammenfallende visjoner, verdier og mål det er i noen av de mest relevante strategiske planer som eksisterer i regionen.

Både Strategisk Næringsplan og Region Stavanger BA sier blant annet at målet er å bli en internasjonal attraktiv og pulserende kultur- og opplevelsesregion. Næringsforeningen i Stavanger-regionen ønsker blant annet å være en partner som sikrer at regionen har de kvaliteter som gjør at folk ønsker å leve og arbeide her. Stavanger2008 sin ambisjon er blant annet å bygge kulturell infrastruktur og nettverk, og bli en mer attraktiv region for kunstnere, produsenter, næringsutvikling, reiseliv og kompetanse. Og kommuner og andre offentlige instanser utvikler stadig nye strategiplaner hvor kultursektoren blir mer og mer innvevd i andre samfunnsområder.

Næringslivet benytter kunstneriske uttrykk som en del av sin produksjon. Kulturlivet organiseres i stadig større grad etter økonomiske og markedsmessige prinsipper. På mange måter har vi fått en «estetisering» av næringslivet og en «økonomisering» av kunsten. Sentrale spørsmål vi da sitter igjen med er blant annet premisser for hvordan slikt samarbeid best kan og bør sikres, hvordan identifisere samarbeidsprosjekter, hva skal det samarbeides om osv.

Stavanger2008 ønsker i denne sammenheng å bidra til å endre synet på hva som er næring og hva som er kunst i regionen.

Men i tillegg til mulighetene, finnes det også fallgruver. I samtaler med tidligere kulturhovedsteder, er det gjennomgående at det er svært mange som rapporterer at det kanskje aller største problemet var når det oppstod et misforhold eller ubalanse mellom det lokale/regionale kunst og kulturliv, og det som bringes inn utenfra.

Hvis denne balansen er skjev eller fraværende, hvis lokale kunstnere og det øvrige kulturlivet, som tross alt er de som skal leve og virke i en kulturhovedstad også etter at kulturåret er avsluttet, ikke opplever å bli verdsatt, mens derimot at all fokus, medieoppmerksomhet og ressurser brukes på mer eller mindre store navn som bringes inn utenfra, oppstår det lett motkrefter og forståelig frustrasjon blant lokale kunstmiljøer. En opplevelse av at «Vi var ikke gode nok i vårt eget kulturår», er ikke et godt utgangspunkt for samarbeid.

Det er ingen lett balanse, men det er en viktig balanse. Et kulturhovedstadsår skal ikke, og er heller ikke ment å være, et år hvor det skjer litt mer enn i et normalt år. Det skal bringe inn det ukjente. Det skal overraske, provosere, gi ny refleksjon. Du skal gi folk også det de ikke er klar over at de vil ha.

Samtidig små ikke vårt kulturår ha et program som kunne funnet sted hvor som helst i verden. Folk må ikke bli helt fremmedgjorte i forhold til innholdet i kulturåret. Programmet må også ha en forankring i vår identitet og kulturhistorie.

Hvorvidt Stavanger2008 vil lykkes med denne balansen, eller om motsetningene vil dominere, vil tiden vise. Et positivt og konstruktivt samspill må vi gjøre oss fortjent til, og det kan aldri tas for gitt.

I den nevnte prosjektkartleggingen, må representantene fra prosjektene plassere seg i 2018, og gi et tilbakeblikk på hva vi husker fra deres prosjekt. Hvis jeg skal gjøre en øvelse å plassere meg der, og se tilbake på 2008, vil dette året ha vært en suksess hvis jeg blant annet kan si:

- At årene etter 2008 ble viktigere enn selve kulturhovedstadsåret
- At året innebar at regionen kom i bevegelse, at vi løftet oss til et høyere nivå enn vi var før vi ble kulturhovedstad, at vi ikke gikk tilbake dit vi var før 2008, men at dette nivået ble «nullpunktet» for senere utvikling av byens kunst og kulturliv
- At kunst og kultur ble viktigere for folk, at de etter kulturåret stiller nye krav og har nye forventninger, at de ble mer opptatt av sin identitet, sin historie, sine røtter, sine liv og derigjennom sin fremtid
- At kunst og kultur ble en enda mer sentral del av den generelle politikken
- At kunst og kultur ble en viktig premiss og leverandør innen byutvikling, og at kunstfaglige representanter og kriterier nå helt naturlig legges til grunn ved utsmykking av offentlige rom, og ved mottak av gaver
- At våre kunstnere og kulturarbeidere fikk bedre levekår etter 2008
- At våre kunstnere og kulturarbeidere opplevde et eierforhold til 2008
- At regionen ble mer attraktiv for unge kunstnere og produksjonsmiljøer
- At det ble etablert nye nettverk og samarbeidsrelasjoner, internt i kulturlivet og mellom kulturlivet og andre sektorer
- At det ble større åpenhet og nysgjerrighet til ukjente uttrykk
- At såkalte underforbrukere av kunst og kultur deltar i større grad
- At kulturåret bidro til tilrettelagte møteplasser for en åpen og kritisk debatt rundt kultur og samfunnsspørsmål
- At kompetansebyggingen som fant sted ble delt med mange
- At regionen ble mer attraktiv for næringsetablering og sysselsetting
- At investeringslysten innen kunst- og kulturbaserte næringer økte
- At regionen ble mer attraktiv for reiseliv, turisme og som konferansearena
- At regionen ble mer attraktiv som studiested
- At det som i 2008 ble kalt for alt fra Nokas-bygget, Norges Bank-bygget, 2008-bygget etc., er etablert som Bankplassen, et kunst og kulturhus med et levende, spennende og utfordrende innhold
- At drifts- og innkjøpsbudsjettene ved våre kunstinstitusjoner har kommet opp på et anstendig nivå som har redusert behovet for kunstneriske kompromisser

Da må vi allerede nå stille de rette spørsmålene, skape den viktige debatten, og få det rette fokuset omkring det aller viktigste suksesskriteriet når vi neste år skal være europeisk kulturhovedstad, nemlig langtidsgevinstene, ettervirkningene, ka så ska skje ittepå.

Rolf Norås


Rolf Norås er strategidirektør i Stavanger2008 og tidligere kultursjef i Stavanger Kommune.

Innlegget ble første gang publisert på aftenbladet.no 13. september og er basert på presentasjonen Rolf Norås gav under KA DÅ ITTEPÅ 14. august 2007. Gjengitt etter avtale med forfatteren.