UTSPARK#2

Oppskrift på Østre Bydel

Ja til større sentrum!
Ja til mer kultur i flotte arkitekttegnede lokaler!
Ja til næring!
Ja til fargerik utvikling!
Ja til kafeer i Østre Bydel!
Ja til penere fortau og grønne arealer!
Ja til mye!
Ja til masse!
Ja til mer!

Men så må jeg også få lov til å rope:

Ja til malingssøl!
Ja til rustne, svære og originale fabrikker!
Ja til høytruvende skorsteiner!
Ja til gammel sjarm!
Ja til steder der man ikke ødelegger designet med en sølt malingsflekk!
Ja til selvstendig næring!

Ja til gode muligheter også for grasrotas selvstendige kulturrepresentanter!

Jeg er representant for kulturgresset. Jeg er selvstendig næringsdrivende billedkunstner som liker å jobbe mye, og elsker store og skitne lokaler! Jeg har, som folk flest, god og deilig gjeld både etter studier og boligkjøp. Travelt er det med utstillinger og som småbarnsmamma, men lykkelig er jeg! Økonomien begynner etter hvert å gå rundt. Det føles deilig å kunne leve og overleve av å gjøre det man ønsker, selv om det ikke alltid har vært slik, og fremtiden forblir uten garantier som selvstendig næringsdrivende. Derfor må det jobbes.

Jeg er også en av mange kulturfolk som ble kastet ut av Fabrikken, Ryfylkegata 30, tidligere i år. Grunnen er at bygget skal renoveres, for så å leies ut til mer organiserte kultur - og næringsgrupper som har råd til leien i supertrendy lokaler. Dette høres fantastisk ut, for de som har råd til det! Det kommer sikkert til å se råflott ut med kombinasjonen gammel fabrikk/nytt design. Jeg gratulerer de som får plass der inne, ønsker de lykke til, og håper jeg kan få komme på kaffi en dag!

Likevel er dette trist for oss. Å stå på gata. I kulturbyen. For på gata står vi, mange av oss kulturarbeidere, uten arbeidslokaler. At det skulle bli så vanskelig ante vi ikke. I kulturbyen. Ignorer Stavanger Aftenblads liste over kulturarbeideres tilholdssted i Østre bydel den 27. oktober. Den maler et rosa bilde som ikke eksisterer. Selv er rosa min yndlingsfarge, og jeg skulle ønske den representerte sannheten. I kulturbyen.

Utbyggerne vil ha leiligheter. Der kan man tjene penger. For folk kjøper leiligheter. Identiske leiligheter og hvor-mange-kan-man-skvise-inn-på-30-m2-mon-tro. Leiligheter altså. Det bygges i Østre bydel. Overalt. Bygg rives. Penger skal tjenes. Overalt. Trendy byggeklosser er absolutt siste skrik. Sjarmløst.

Jeg er for renoveringen av gamle bygg til næring. Næring er viktig. Kjempeflott. Men det må da være plass til oss også? Vi har ikke de store krav til lokaler, utenom at innlagt vann og litt størrelse er en fordel. Kjekt om det finnes et toalett nede i gangen også. Vi vet at Tou Scene er et tilbud, men for oss som jobber i større format enn 30x40cm, så blir også det litt poengløst.

Så må jeg få referere til Stavanger Aftenblads artikkel Gjenbruk av østkant den 27. oktober der det skrives at det som skal inn i Fabrikken er mer innbringende virksomheter, som i tillegg vil fylle fellesskapsfunksjoner.

Mer innbringende virksomheter. Spørsmålstegn.
Fylle fellesskapsfunksjoner. Spørsmålstegn.
Jeg forstår ikke. Hva betyr det? Jeg vil absolutt tørre påstå at kunstnerne som holdt til på Fabrikken både representerte innbringende virksomheter, og fylte fellesskapsfunksjoner, hva nå enn menes med det.
La meg oppsummere, så kan du dømme selv:

Jørgen Tjemsland: Nominert til Gullruten for sin dokumentar fra Lindøy,
Små kjempers øy. Har tidligere laget flere kortfilmer. Har nå bandet Van daog.
Linda Birkedal: Koreograf, danser og viktig aktør i scenekunstmiljøet i Stavanger.
Craig Flannagan: Billedkunstner og aktiv utstiller i inn- og utland.
Petter Aase: Sivilarkitekt, utdannet fra Bergen Arkitektskole. Premiert i flere nasjonale og internasjonale arkitektkonkurranser.
Så meg, jeg har mine kulturelle snøballer i lufta jeg også.
Og det er flere av oss.

Vi betyr noe vi også, gi oss plass!

Til Stavanger Kommune, alle huseiere, finkulturen og alle som trør i gresset, her er oppskriften:

Finn fram et større sentrum, med grønne arealer, trendy kontorlokaler og pene bygg. Hiv oppi noen hippe reklamefolk, rike kulturgrupper, selgere og pengesterke huseiere. Rør et par minutter. Finn fram de gamle lokalene du har gjemt innerst i skapet, la de være som de er, eller del dem opp i passende størrelser. Plukk fra køen av kunstnere, dansere og musikere, og hiv oppi så mange som mulig. Desto flere, desto bedre smak!
Alt røres sammen til det har fått riktig konsistens. La hvile et par minutter, og plassèr alt utover Østre Bydel, klar til servering.

Strø gjerne over noen malingsklatter, noter, dansesko eller kulturstrø av eget ønske.

Jeg gleder meg til smaken!

Elin Melberg
Billedkunstner




Innlegget Oppskrift på Østre Bydel sto første gang på trykk i Stavanger Aftenblad fredag 17. november 2006. Gjengitt etter avtale med forfatteren.