UTSPARK#2
Oppskrift på Østre Bydel
Ja til større sentrum!
Ja til mer kultur i flotte arkitekttegnede lokaler!
Ja til næring!
Ja til fargerik utvikling!
Ja til kafeer i Østre Bydel!
Ja til penere fortau og grønne arealer!
Ja til mye!
Ja til masse!
Ja til mer!
Men så må jeg også få lov til å rope:
Ja til malingssøl!
Ja til rustne, svære og originale fabrikker!
Ja til høytruvende skorsteiner!
Ja til gammel sjarm!
Ja til steder der man ikke ødelegger designet med en sølt
malingsflekk!
Ja til selvstendig næring!
Ja til gode muligheter også for grasrotas selvstendige kulturrepresentanter!
Jeg er representant for kulturgresset. Jeg er selvstendig næringsdrivende
billedkunstner som liker å jobbe mye, og elsker store og skitne
lokaler! Jeg har, som folk flest, god og deilig gjeld både etter
studier og boligkjøp. Travelt er det med utstillinger og som småbarnsmamma,
men lykkelig er jeg! Økonomien begynner etter hvert å gå
rundt. Det føles deilig å kunne leve og overleve av å
gjøre det man ønsker, selv om det ikke alltid har vært
slik, og fremtiden forblir uten garantier som selvstendig næringsdrivende.
Derfor må det jobbes.
Jeg er også en av mange kulturfolk som ble kastet ut av Fabrikken,
Ryfylkegata 30, tidligere i år. Grunnen er at bygget skal renoveres,
for så å leies ut til mer organiserte kultur - og næringsgrupper
som har råd til leien i supertrendy lokaler. Dette høres
fantastisk ut, for de som har råd til det! Det kommer sikkert til
å se råflott ut med kombinasjonen gammel fabrikk/nytt design.
Jeg gratulerer de som får plass der inne, ønsker de lykke
til, og håper jeg kan få komme på kaffi en dag!
Likevel er dette trist for oss. Å stå på gata. I kulturbyen.
For på gata står vi, mange av oss kulturarbeidere, uten arbeidslokaler.
At det skulle bli så vanskelig ante vi ikke. I kulturbyen. Ignorer
Stavanger Aftenblads liste over kulturarbeideres tilholdssted i Østre
bydel den 27. oktober. Den maler et rosa bilde som ikke eksisterer. Selv
er rosa min yndlingsfarge, og jeg skulle ønske den representerte
sannheten. I kulturbyen.
Utbyggerne vil ha leiligheter. Der kan man tjene penger. For folk kjøper
leiligheter. Identiske leiligheter og hvor-mange-kan-man-skvise-inn-på-30-m2-mon-tro.
Leiligheter altså. Det bygges i Østre bydel. Overalt. Bygg
rives. Penger skal tjenes. Overalt. Trendy byggeklosser er absolutt siste
skrik. Sjarmløst.
Jeg er for renoveringen av gamle bygg til næring. Næring er
viktig. Kjempeflott. Men det må da være plass til oss også?
Vi har ikke de store krav til lokaler, utenom at innlagt vann og litt
størrelse er en fordel. Kjekt om det finnes et toalett nede i gangen
også. Vi vet at Tou Scene er et tilbud, men for oss som jobber i
større format enn 30x40cm, så blir også det litt poengløst.
Så må jeg få referere til Stavanger Aftenblads artikkel
Gjenbruk av østkant den 27. oktober der det skrives at det som
skal inn i Fabrikken er mer innbringende virksomheter, som i tillegg vil
fylle fellesskapsfunksjoner.
Mer innbringende virksomheter. Spørsmålstegn.
Fylle fellesskapsfunksjoner. Spørsmålstegn.
Jeg forstår ikke. Hva betyr det? Jeg vil absolutt tørre påstå
at kunstnerne som holdt til på Fabrikken både representerte
innbringende virksomheter, og fylte fellesskapsfunksjoner, hva nå
enn menes med det.
La meg oppsummere, så kan du dømme selv:
Jørgen Tjemsland: Nominert til Gullruten for sin dokumentar fra
Lindøy,
Små kjempers øy. Har tidligere laget flere kortfilmer. Har
nå bandet Van daog.
Linda Birkedal: Koreograf, danser og viktig aktør i scenekunstmiljøet
i Stavanger.
Craig Flannagan: Billedkunstner og aktiv utstiller i inn- og utland.
Petter Aase: Sivilarkitekt, utdannet fra Bergen Arkitektskole. Premiert
i flere nasjonale og internasjonale arkitektkonkurranser.
Så meg, jeg har mine kulturelle snøballer i lufta jeg også.
Og det er flere av oss.
Vi betyr noe vi også, gi oss plass!
Til Stavanger Kommune, alle huseiere, finkulturen og alle som trør
i gresset, her er oppskriften:
Finn fram et større sentrum, med grønne arealer, trendy
kontorlokaler og pene bygg. Hiv oppi noen hippe reklamefolk, rike kulturgrupper,
selgere og pengesterke huseiere. Rør et par minutter. Finn fram
de gamle lokalene du har gjemt innerst i skapet, la de være som
de er, eller del dem opp i passende størrelser. Plukk fra køen
av kunstnere, dansere og musikere, og hiv oppi så mange som mulig.
Desto flere, desto bedre smak!
Alt røres sammen til det har fått riktig konsistens. La hvile
et par minutter, og plassèr alt utover Østre Bydel, klar
til servering.
Strø gjerne over noen malingsklatter, noter, dansesko eller kulturstrø
av eget ønske.
Jeg gleder meg til smaken!
Elin Melberg
Billedkunstner
Innlegget Oppskrift på Østre Bydel sto første
gang på trykk i Stavanger Aftenblad fredag 17. november 2006. Gjengitt
etter avtale med forfatteren.
|