UTSPARK#16

Ettervirkninger av Kulturhovedstadsåret 2008

Opprinnelig tekst til tale på KulturBørsen 2010 med H.M. Dronning Sonja på Sandens Kulturhus 14. April 2010 av ittepåklegg Trond Hugo Haugen, Stavanger2018.




Deres Majestet.

Kulturbørsen!

I 2005, på samme dato som fristen for prosjektforslag til kulturbyåret – 15. September – kopierte jeg nettsiden til Stavanger2008, byttet ut et tall og skrev: 2018.

Fra da av ble min rolle å være vekkelsespredikant for ittepå, en fortropp frem mot når det gjelder: Hva må til for at kulturhovedstadsåret ikke blir et avsluttende fyrverkeri, men et startskudd for noe varig?

Jeg har blitt bedt om å si noe kort om ettervirkningene, og til det er det bare et svar: det er vanskelig. Det har gått for kort tid til si om regionen er varig endret, om det er en større endring i folks bruk av kultur, om det blir en liten periode eller en ruvende epoke.

Men vi kan si noe om engasjementet:
- 75 % av innbyggerne på Nord-Jæren deltok som publikum på ett eller flere av arrangementene
- 42 % deltok på tre eller flere arrangementer
- 9 % deltok som utøvere, arrangører eller frivillige.
- Stavanger2008 anslo selv at de hadde ca 2 millioner publikummere.

Ingen tvil om at det var stort engasjement, men er det varig?

I perspektiv betyr året 2008 lite. Det Europeiske Kulturhovedstadsåret er isolert sett kun en happening. Det som derimot er sentralt og som kan bidra til varig endring er alle årene samlet: fra prosessen startet i 2001 i Stavanger bystyre, til Næringsforeningens søknads kick-off i 2002, Stortingets velsignelse i 2003, den offisielle tildelingen i 2004, alle forventingene fram mot 2008, engasjementet gjennom selve året og arbeidet med virkeliggjørelsen av hovedintensjonen – en kulturregion.

Denne prosessen handler om å forvalte og forplante verdier, om at kultur er viktig og kunst er tøft.

Vi skal ikke underholde, vi skal utfordre. Vi skal ikke forskjønne, vi skal utvikle. Vi skal ikke være tilskuere, vi skal delta: Politikerne, næringsliv, publikum, kunstnere og andre kulturfolk. Barn og unge. Voksne og enda mer voksne. Ursiddis og urgauk. Nysiddis og nygauk.

Her er noe som har skjedd:

I februar 2009 vedtok Stavanger kommune kjøp av det gamle TOU-anlegget. Totalt 10.000 kvm skal forvandles til en total kunstfabrikk for kunstnere og musikere, samt scener og visningslokaler for kunst og kultur.  9. September 2009 åpnet KINOKINO i Sandens, et senter for kunst og film med utstillinger, debatter og medialab. I November 2009 ble den første av 6 tildelingsrunder for Kulturbyfondet vedtatt: til sammen 18 millioner kroner fordeles i løpet av 3 år for å løfte frem kulturliv og kulturarv. I April 2012 åpner Konserthuset, samme år står kanskje nye TOU ferdig.

Og glem ikke: når den nye videregående skolen for estetiske fag i Vågen i Sandnes åpner med 800 elevplasser i år eller når den nye kulturskolen åpner i Stavanger neste år, så blir også disse dratt inn i konteksten – en kulturregion.

Og glem ikke alt vi allerede hadde og fortsatt har: Hå Gamle Prestegård, Studenthuset Folken, Vitensenteret, Rogaland Teater og så videre, videre. Enkelt kunstnere og grupper innenfor de fleste sjangre. I blant dem aktører som er på et internasjonalt nivå på sitt felt eller som kommer dit. Alle frivillige, hjelpere, riggere og ildsjeler.

Og glem ikke at noen prosjekter som fikk fødselshjelp av Stavanger2008 lever ennå, et eksempel finnes akkurat her, på denne scenen: RAS - Regional Arena for Samtidsdans, et nytt og viktig tilbud som ikke fantes i regionen tidligere.

Samlet her ligger den aller viktigste ettervirkning, at prosessen fortsatt pågår. At det fortsatt bare er et startskudd. Det varige tar lang tid å bygge. At det hvert år er nye mennesker som stifter beskjedskap med en kulturregion.

Mot det varige peker også den aller første Kommunedelplanen for Kultur og Kunst i Stavanger kommune, som er konkret, offensiv og visjonær, vedtatt i 2009. I år følger Sandens etter med sin plan, og slik blir kunst og kultur løftet frem som en av samfunnets bærere.

Bildet er selvfølgelig ikke bare velstand:

Offentlig forvaltning er ennå for prosjektbasert. Hans Eirik Vokters kritiske film om nettopp Stavanger2008 er fortsatt utilgjengelig. Næringslivet er fortsatt mest opptatt av de finere arrangement. Publikum er en seig masse å endre. Ruten er fortsatt en parkeringsplass. Våre uterom blir stadig kapret av pengemakten. Kunstneren skal fortsatt stille gratis opp som en eller annen artig underholder. Debattkulturen er liten.

Og for utålmodige, rastløse og ivrige kulturarbeider og publikum er det fortsatt for mange flotte ord og for lite konkret resultat: men….

Prosessen, selve arbeidet, reisen – tar ikke slutt, det er den viktigste erkjennelsen: vi fortsetter!

Vi kan snakke om forpliktelser til å følge opp. Man gir ikke barn gratis sukkertøy, for så stikke av. Man bruker ikke 317 millioner, som Stavanger2008 kostet, satt på spissen: for ett år – for så å lukke en port som nettopp er åpnet.

Stat, kommune og næringsliv har gjennom prosessen forpliktet seg til å fortsatt være med, det er også en viktig erkjennelse av Stavanger2008. For næringslivet: Ikke bare til turistbilder og de store arrangementene, men også behind the scene – bak scenen – der hvor kunst og kultur blir skapes og formes.

La oss vende tilbake til en konkret hendelse, kjøpet av det gamle TOU-bryggeriet – denne totale kunstfabrikk - det vil koste: ikke en Mongstad, ikke et Konserthus, men et Kulturbyår: rundt 300 millioner kroner. Tanken å våge et slikt løft er en forbilledlig, etter at 2008-fyverkeriet har stilnet og midt i en finanskrise. Vi er på Kulturbørsen: Vil næringslivet være med også er, lik de har bidratt for å løfte Konserthuset?

Bildet av ittepå har altså nyanser, som livet ellers, meningene er mange og det er bra. For selv om profetien var sann, Kulturhovedstadsåret 2008 tok slutt, er det fortsatt behov for vekkelse – fordi etterbruk skjer ikke av seg selv.

6. Desember 2008 seilte Det europeiske kulturhovedstadsåret ut av Vågen og tok farvel med oss. Virkeligheten er en annen. Kulturbyåret er fortsatt her!

Trond Hugo Haugen,
Sandnes 14. April 2010


Taletid var opprinnelig satt til 10 min, men måttes kortes ned til 6 min pga forsinkelser i programmet.