UTSPARK#15

K2: Formidling og levekår

Etter å ha levd et eget liv på Orgio.no blir nå følgende tekst innlemmet i Stavanger2018 som UTSPARK#15: Manus til innlegg på samrådsmøtet med Trond Giske på Tou Scene 25. Juli 2009.


INNSPILL TIL KULTURLØFTET

Kulturminister Trond Giske,
først må jeg benytte anledningen til å gi ros.

Nå er det fire år siden Kulturløftet kom og i perioden har Trond Giske vært en tydelig og engasjert kulturminister. Det står det respekt av, selv om vi ikke alltid er enige.

Blant annet kan vi nok diskutere om det opprinnelige Kulturløftet er fullført eller ikke, nå som det legges opp til et Kulturløft 2. Men det er mindre viktig, fordi de områder som fortsatt er i utvikling må fortsette, forutsatt at det blir et flertall for K2 i neste stortingsperiode.

Viktigere er den dialog som blant annet dette møtet inngår i. Det er avgjørende at kulturlivet i stort blir hørt og er enig i de punkter som måtte ende opp som nye løfter før de gamle er oppfylt.

Stavanger var Europeisk Kulturhovedstad i 2008, det er ett bakteppet for kultursatsingen i denne regionen.

Her var staten inne tungt som eiere, og det forplikter – også årene etterpå. Et forbruk på over 300 millioner kroner har gitt store forventninger og store muligheter.
Her ligger det noen betraktninger som må tas med videre:

- internasjonalt samarbeid: vi må fortsette, ikke bare her men i hele landet, å få kunstnere ut og inn, bidra til sirkulasjon.

Og det er kunstneren som må på vandring, ikke kun kunstverket.

- regional samhandling: aktører som mottar støtte fra staten må være åpne for å la seg bruke også av andre, de må tenke satellittvirksomhet og delta i andre deler av det profesjonelle og det frie kulturlivet, ikke bare dyrke seg selv og sitt dedikerte publikum innenfor sin institusjon. Vi må samarbeide for å nå ut.

Kulturlivet må i stort ikke jakte på publikum, men inkludere publikum.

- formidling bør være et nøkkelord i Kulturløftet. Det er vanvittig mye bra kunst og kultur i Norge, på alle områder, men den nyeste og viktigste når ikke alltid ut bredt nok.

Ta et eksempel, hvorfor greier vi ikke å etablere faste kulturnyheter som en del av nyhetene og tilbudet på for eksempel NRK? Hvorfor blir det alltid sene sendetimer, skiftende profil, en annenrangskanal og plassering i humre- og gladnyhetseksjonen i de tunge nyhetssendingene? Er det slik vi bygger opp under og forvalter denne vekstsektoren?

Nå er det ikke KKD som styrer media, men det gir ett bilde på vår stemoderlige behandling av denne sektoren.

4 år. I kulturlivet er mye endret, det meste til det bedre.

Et eksempel er KORO – statens fagorgan for kunst i offentlig rom. De siste år har de greid å revitalisere seg selv, de utfordrer det gamle utsmykningbegrepet, både i språket ved å bruke ordet kunstprosjekt istedenfor utsmykning, og i handling ved å åpne opp for mer temporære prosjekt og utfordre det permanente. Det er formidling og verdipåvirkning som fungere.

4 år og noe virker som det står fast: Leverkår. Trygd. Pensjon.

Det har blitt gjentatt til det kjedsommelige, hvor kunstneren blir redusert til en syter. Men det er et faktum at kunstnere i stort, som er selve grunnfjellet i vekstsektoren, er uten egnet sikkernett. Etter at alle andre har får sitt sitter ikke opphavspersonen igjen med nok. Den kunst som vi skal vise til om 50 år er ikke lett å leve av i dag.

På oppsummeringen av Kulturløftet er det kunst og arkitektur som fagseksjon og kunstnerformål som faggruppe som har fått desidert minst.
Hvorfor? Kanskje vi er dårlige til å legge de rette argumentene i potten, kanskje vi syter, kanskje fordi alle andre tar sin del av det vi skaper, kanskje fordi det er så vanskelig å se grunnfjellet for alle kulturtrær?

Og dette i en verden hvor kunstneren blir en viktigere og viktigere motpart til næringslivet. Fremtiden er ikke økt forbruk eller mer olje. Fremtiden er mindre forbruk og mer moderasjon. I dette arbeidet er kunstneren en stor ressurs.

Kan det være et tiltak å utarbeide en egen Stortingsmelding for Visuell kunst?

For å virkelig få gjort noe med levekår, med sikkerhetsnettet, med stipendsystemet?

Hvem er kunstnernes motpart i lønnsforhandlinger? Hvem skal sikre at kunstneren får ta del i samfunnets generelle lønnsøkning?

Oppsummert bør selve bærebjelkene for det nye Kulturløftet være
FORMIDLING AV SAMTIDSKKUNST OG LEVERKÅR FOR KUNSTNERNE:

Et løft for levekår og sikkerhetsnett for kunstnere
- styrke de sosiale rettigheter: syke, trygde og permisjonsordninger etc.
- utrede dekket sosiale tjenester som tannlege, lege, gravferd
- øke de statlige vederlagene
- større fokus på produksjon av samtidskunst
- legge inn automatisk fast sum for vederlag/lønn i alle stipender
- lengre og større arbeidsstipend
- vurderer et skattetrekk for profesjonelle kunstnere
- betale vederlag også for bruk av kunstnerens kompetanse utenfor utstillinger etc.
- styrke kunstnersentrene som regionale kompetansesentre etter modell av musikkfeltet/BRAK
- utrede en satsning på økt bruk av bakfolk/produsenter i kunsten lik i film/musikkfeltet
- innføre bransjekurs/strategisk førstehjelp på akademiene
- styrke etterutdanning for kunstnere gjennom KHIO+
- automatisk indeksregulering av alle tiltak
osv.

Det er mange tiltak som kan vurderes. Det viktigste er signalet at vi nå blir tatt på alvor.

En tydelig satsning og styrking av formidling av samtidskunst.
- belønne satsning på formidling av samtidskunst
- styrke barn/unge/skolens bruk av kunstnere/samtidskunst
- etablere egne formidlingsmidler inn under Norsk kulturråd
- etablere stipender til kunstnerdrevne gallerier
- styrke KORO og OCA
- styrke bruk av norsk samtidskunst
- styrke skolesekkens bruk av kunstnere
- styrke bruk av norsk kunst i media
osv.

Hvem underviser på kulturskolen, hvem skaper norsk musikk og film, hvem danser og koreograferer, hvem lager scenografi og kostymer, hvem skal kulturkortungdommen kommer for å se, hvem skriver litteraturen – hvem er det 1-prosenten er til for?

De som lever av kunstnerens arbeid som kuratoren, produsenten, journalisten, pedagogen, direktøren og læreren – eller er det forfatteren, danseren, musikeren, maleren og skuespilleren selv?

SETT PRODUKSJON I SENTRUM, FOKUS PÅ LEVEKÅR OG FORMIDLING I K2!


Takk. Ses på toppen av K2..

Trond Hugo Haugen