av Trond Hugo Haugen

Første samtale er med William Robert Hazell. Han skrev sluttrapporten for Kulturby Bergen 2000 (KB2000), ledet programavdelingen for regioner, kunnskap, museer og litteratur og var sekretær for KB2000s kunstneriske råd. I dag er han rådgiver i Seksjon for kunst og kultur i Bergen kommune.

Stavanger2018 er opptatt av infrastruktur og levevilkår ti år etter 2008, primært innenfor billedkunstsegmentet. Hva sitter Bergen igjen med i dag, 6 år etter feståret?

Bergens europeiske kulturbyår hadde en vesentlig særegenhet i forhold til de fleste andre slike år - Fokuset på kunstnerisk produksjon og på langsiktighet var reel og nesten enerådende. Reiselivs- og kommersielle behov var klart underordnet det innholdsmessige, og det innholdsmessige skulle bidra til kulturlivets langsiktige behov.

Det innebar at året var mindre spektakulær enn det media og enkelte aktører ønsket (selv om det spektakulære var der også), og det betyr at fokuset var videreutvikling av eksisterende prosjekter og aktører før man skapte noe helt nytt. Man må derfor se etter nyanser når man vurderer året og årets resultater.

At media ser etter overskrifter opplever vi daglig i Stavanger. Kan du gi oss et eksempel på en vellykket nyanse?

Jeg kan bruke et eksempel fra billedkunstfeltet: Bergen kunsthall (Bergen kunstforening) fikk nesten en million ekstra penger i 2000, direkte og indirekte (dvs pluss 30% i budsjett). For disse ekstra midler skapte de utenlandsutstillinger og turnèer og gjennomførte langt mer kostnadskrevende kunstner- og kuratorskapte prosjekter enn det vanlige budsjettet ga rom for. De gjorde ikke flere prosjekter, men bedre prosjekter! Resultatet var betydelig økt publikum og en dokumentasjon om at de hadde i seg å være langt mer enn de var, hvis de bare fikk noe mer penger. På dette grunnlag har de siden fått en tredobling av det kommunale tilskuddet og har nå i 2006 kommet inn på statsbudsjettet. Her var kulturbyrået en hjelp til å oppnå det de selv ønsket.

Var tesen om å satse på bedre – men ikke flere – prosjekter noe som gjaldt alle?

De fleste institusjoner i Bergen fikk samme type støtte som kunsthallen, og denne typen samarbeid med kulturbyen var på forhånd definert som det ideelle. Men ulempen er selvsagt at media hadde vansker med å se hva som ble gjort – kravet var ”flere utstillinger”, for det kunne journalisten telle, i stedet for å sette seg inn i at det var skjedd en betydelig faglig utvikling.

Og når suksess skal vurderes ser alle etter målbare resultater...

Faglig utvikling og nye nettverk er immaterielle resultater, men er kanskje blant det viktigste som KB2000 bidro med. Jeg har lyst å komme tilbake til de mer ”ta-på-resultater” senere, men la hovedpoenget her stå klart frem.

Ok, la oss spole tilbake til start: Hva var Bergens utgangspunkt for et kulturbyår?

Bergen kommune hadde satset på kultur i nesten 10 år i 2000. Kulturbyåret var bevisst noe som skulle dokumentere hva som var oppnådd – ”kulturlivet skulle vise hva de var god for” som det ble formulert i bystyresaken om kulturbymandatet - god for både kunstnerisk og publikumsmessig.

Før kulturbyåret var mange aktører økonomisk styrket og de fleste kulturarenaer opprustet eller nye. Her var Bergen i en uvanlig stilling, de fleste kulturbyår har mer eller mindre vært startskudd eller tenkt som katalysatorer i en tidligere fase av en bys kulturell utvikling, jeg oppfatter at det gjelder Stavanger.

2008 blir mer omtalt som et startpunkt, ja…

Bergen hadde gjennomført en rekke planer, kulturbyåret var en ”eksamen” for kulturlivet i Bergen, og skulle være utgangspunkt for en vurdering om hva og hvem som det skulle satses på i årene etter. En oppmerksom leser vil se at dette er en type mandat som ikke er fokusert på helt nye ting, ikke på engangshendelser eller på ren import.

KB2000 fikk et mandat om eksplisitt å være et redskap for gjennomføring av eksisterende kommunale planer. Det vil si at KB2000 ikke skulle være et sand i maskineriet, eller en stunt, men at året skulle bidra til at man kom flere år fortere frem med den utviklingen som man allerede ønsket seg. KB2000 var tenkt som et stramt redskap for en kunstnerisk og publikumsmessig utvikling av et allerede sterkt kulturliv, samt som grunnlag for fullskala utviklingsforsøk.

Hvilken analyse lå bak denne holdningen?

KB2000s analyse var at Bergen var i europeisk forstand sterk på små og mellomstore skapere og produsenter innen en rekke samtidsfelt – særlig scenekunst, dans og noen visuelle områder, med elektronika som en boble. Videre var vi sterk innen deler av det frivillige feltet. Vi gjorde noe så banalt som en SWOT analyse (analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler).

Konkret når utlandet kom til Bergen i samarbeidsærend hadde alle hørt om Bergen Internasjonale Teater, og noe om pop/rock feltet og samtidsmusikkaktørene, og de var positivt overrasket av Carte Blanche. Bergen var også god på samarbeid mellom kunstartene. Vi gjorde også en analyse over hva som ikke var konkurransedyktig utenfor byen, med tanke på at disse skulle det satses mindre på.

Dere satset altså på de områder hvor kulturlivet selv hadde vist sitt potesial. Kan du si noe mer om konkrete langsiktige resultater, både immaterielle og materielle?

I stikkordsform: Vedvarende større publikum, kultur som en del av identiteten også til reiselivet (ikke bare ”Gateway to the fjords”) og økt tilskudd til kunst og kultur fra det offentlige. Politisk ga kulturbyåret en bekreftelse til satsningen på kultur, som har økt i årene etter. Kulturlivet fikk vesentlig økt kompetanse, blant annet er internasjonalt samarbeid blitt ”normalt” og en rekke institusjoner fikk prøvd seg ”i en klasse over”, hvor de fleste har senere har fortsatt.

Du nevner stadig det eksisterende kulturlivet, ble det ikke opprettet eller skapt noen nye strukturer?

Noen nye institusjoner og infrastruktur ble det også, da begrunnet (litt på siden av mandatet) som supplement og ”fylling av hull” i kulturbildet. Dette gjaldt blant annet BergArt (samtidsfestival/ samtidshøst), Meteor/Oktoberdans (henholdsvis scenekunst og dans biennaler), BRAK (rock/ pop paraply), Bergen internasjonale filmfestival, BEK – Bergen senter for elektronisk kunst, Sandviksboder kystkultursenter, Vestnorsk jazzsenters internasjonale arbeid og Lysverket (nytt kunstmuseum). Alle lever i beste velgående og er blitt nasjonale størrelser.

Tror du disse nye aktørene og nettverkene hadde oppstått om ikke Bergen var kulturby?

De hadde nok kommet, de fleste om ikke alle, men helt sikkert langsommere, og Bergen hadde ikke vært så langt fremme i utviklingen av kunst og kulturby som vi er. Noen sjanser får vi jo i tillegg også nettopp fordi vi har tatt et byks fremover.

Langsommere på grunn av mindre midler?

Kulturbyåret ga sterke resultater som ikke hadde kommet uten den innsprøytingen av 100 millioner kr, det er riktig, men det er ikke bare pengene som bidrar, bare det å kunne ha et ekstraordinært år der eksperimenter er legitimt er viktig. Mange fikk prøvd noe nytt, med mindre fallhøyde – gikk det dårlig kunne man alltids skylde på kulturbyåret i vid forstand.

Midlene ga anledning til å gjøre et storstilt eksperiment i å forsøke, 1. å gjennomføre mer ambisiøse prosjekter enn man tidligere hadde gjort i sammenheng med, 2. en langt mer profesjonell og helhetlig markedsføring ovenfor publikum.

Året lykkes, med tydelige, bærekraftige, men relativt små steg hos nesten alle, og forsøkene med felles markedsføring ga meget gode resultater i synlighet og publikum.

Ofte er problemet for kulturlivet et høne og egg problem – om man får mer penger kan man klare noe mye bedre, men man får ikke mer penger uten bevis for at man klarer det – dette er kjernen i et eksperimentår bygget på bærekraftighet.

Hva sitter Bergen igjen med utenom dette økonomiske løftet?

Kulturbyåret har i årene etter gitt en annen tenkning og andre ambisjoner i forhold til kunstnerisk nivå og i forhold til hvilke resultater man skal forvente kunstnerisk og publikumsmessig.

Og vi antar at denne tenkningen også ville kommet før eller senere…

Det hadde gått mye langsommere, og man hadde ikke kunne svare motkreftene med å vise til konkrete fullskala forsøk som var en suksess. Slik sett var året uvurderlig for helheten, men dette er resultater som er mindre synlig for den enkelte kulturaktøren.

Og for å oppsummere, målene var å satse på det eksisterende kulturliv, tenke langsiktig, styrke eksisterende nettverk og nå et stort og i noen tilfeller også nytt publikum. Du har nevnt at det ikke har vært noe avskalling eller tap etter KB2000 og at alle nyskapninger fortsatt eksisterer. Betyr det at alt er velstand i byen mellom de 7 fjell?

Velstand og velstand - ambisjoner vil alltid løpe foran resursene... Rent økonomisk er det mange faktorer her, der skiftende kommunal økonomi er blant dem. Men at kultur har sterk forankring politisk i Bergen må kunne sies – i 2004 da kommunen ble satt under statlig administrasjon med en milliard kroner i underskudd, kom kultur likevel ut av året med samme regnskap som året før, så det er et prioritert felt. Men utover det så er det slik med all kultur – det kreves hardt arbeid hver dag å holde stand. Så velstand er det vel ikke.

I forundersøkelsen innfor denne samtalen skulle jeg blant annet sjekke opp BergenArt, som var en fødselhjelper til KB2000, men jeg fant bare en online kunstbutikk...

BergArt er ett av disse sære nyanserte prosjektene som vel ikke helt er det de ser ut som. BergArt lever godt, og de som er med opplyser at de er fornøyd og vil fortsette. Sentrale bergenske samtidsaktørene har BergArt som felles plattform knyttet til en serie selvstendige festivaler om høsten. Gjennom BergArt samarbeidet og finansieringen gjør de prosjekter på tvers av genrene og i tillegg noe felles markedsføring. Slik sett er BergArt mer backstage enn en festival, men det er også viktig.

Da kom jeg ikke inn backstage denne gang... Jeg vil litt tilbake til langsiktigheten. Et av hovedprinsippet var at kulturaktørene selv skulle klare å bære sine egne prosjekt, med mulighet for markedsføring og arrangementstøtte på toppen. Synes du at det langsiktige perspektivet ble ivaretatt godt nok?

KB2000 sitt problem var nok mer at man kunne ha unnet seg flere øyeblikksting heller enn mer langsiktighet. Men tilbake til resultatene: Veldig mange fikk penger til produksjon – halvparten av budsjettet på 50 millioner kr. ble overført andre til produksjon. I tillegg fikk både de som fikk penger og andre som ikke fikk penger markedsførings og informasjonsstøtte.

Gav felles markedsføring respons, man når jo ikke alle målgrupper nødvendigvis gjennom samme annonse?

Det er en vurdering, men helt konkret ble det solgt 30% til 70% flere billetter i de faste arenaer og institusjoner i 2000 i forhold til 1999. Byen største arena Grieghallen solgte 50% flere kulturbilletter, og smale arrangører som Teatergarasjen 70%. Tallene etter 2000 er høyere enn årene før.

KB2000 greide altså å bygge opp et større publikum for årene etterpå…

KB2000 skapte gode resultater i den langsiktige virkningen i publikumsinteresse, i kunst og kulturs status generelt og i den politiske legitimiteten til feltet. Jeg kjenner ikke til andre prosjekter av denne størrelse som skaper så stor reelle publikumsresultater – og når man samtidig tar med seg at KB2000 hadde et kunstnerisk smalt fokus er det helt fantastisk.

Selv foreslo jeg internt i KB2000 i oppløpet til året at det korrekte slagordet burde vært ”Så sært at du ikke tror det før du får se det”. Markedssjefen og direktøren valgte av en eller annen grunn heller ”1000 arrangementer, 300 dager til ende – Du velger selv hva du går glipp av”.

En viktig erfaring er vel at også det smale selger, om enn i mange små porsjoner heller enn noen får store. Det er viktig i legitimeringen av de smale feltene og de nyskapende prosjekter.

I Stavanger valgte man å starte med en åpen invitasjon etter programforsalg og prosjekter. Begge blir fort negative sendere - enten som et avslag eller som en påminnelse om at du uansett vil gå glipp av noe.

KB2000 begynte også med en åpen innsendelse av forslag, og det gikk nesten ett års arbeid med å gi alle disse en seriøs behandling. Jeg er usikker på om det var riktig som metode – alternativet var å gå direkte til miljøene.

Men når det er sagt - Hadde man ikke hatt en åpen innsendelse ville man blitt slaktet for å være en arena for innsidere og de lukkede møter. Når man åpner for alle forslag blir man slaktet for at man skaper forventninger og arbeid. Her passer ”damned if you do, damned if you dont” som ordtak. Jeg har ellers registrert diskusjonen i Stavanger Aftenblad om Hertevig Operaen og påstandene om de lukkede rom som har utelukket Cool Opera, så...

Hvilket inntrykk gav kunstlivet selv etter KB 2000 i forhold til pengestøtte?

De som ikke fikk penger var misfornøyd, og media var misfornøyd fordi det ikke hadde vært nok prosjekter med kjendiser som solgte seg selv…

Selvfølgelig…

…men de som deltok i kulturbyåret ga en evaluering. På en skala av 1 til 5 der 5 er svært fornøyd var svarene i snitt:

· oppnåde kunstneriske/ kulturelle mål 4,48 (dvs fornøyd til svært fornøyd),
· oppnådde økonomiske mål for prosjektet 3,68 (litt mer fornøyd enn nøytral),
· mengden publikum 3,88 (nesten fornøyd),
· mediadekning 3,55 (nøytral),
· samarbeid med KB2000 3,98 (så vidt fornøyd).

I snitt gikk prosjektene økonomisk i balanse, KB2000 dekket noen av underskuddene etterpå. Dette er snittall som selvsagt skjuler at noen prosjekter gikk dårlig.

At kunstnere, institusjoner og kuratorer i snitt er offentlig stort sett fornøyd med mediadekning, publikumsoppslutning, og nesten fornøyd med økonomi er vel ikke dårlig?

Vi har vel alle en tendens til å være mer misfornøyd enn fornøyd internt i kulturlivet… Kan du si noe om hvordan dere fikk kommunen til å føle eieransvar og tilhørighet til de langsiktige innspillene som kom under KB2000?

Det var vel aldri problem med kommunen. Staten og fylkeskommunen derimot...

Kulturbyprosjekter må være til nytte for tilskuddsgiverne, i tillegg trenger man engasjerte politikere som sitter både i prosjektet og i kommune/stat/fylkeskommune. Mennesker teller her som alle andre steder. KB2000 var velsignet med det i forhold til kommunen, men særlig staten ville ikke – De forsto ikke prosjektet (det har de nå, det ser vi i forhold til Stavanger2008) og de var akkurat i en fase etter noen uheldige erfaringer på 1990-tallet der staten ikke ville være involvert i noe som helst. Det tapte Bergen på, men slik er det – timing er alt.

Et synlig og svært oppegående resultat av KB2000-prosessen er BRAK (Bergens Rockaktører), en paraplyorganisasjon for rock og beslekta musikkformer i Bergensregionen som skal bidra til å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet. Deres visjon er at Bergensregionen skal være et attraktivt sted å etablere seg - og å virke i - som aktør i musikknæringen. Kort og godt handler det om å samle seg rundt det man er enige om og la resten ligge. Det er litt på siden av KB2000 kanskje, men jeg undrer over at det ikke finnes en like sterk og sjangerovergripende struktur på billedkunstfeltet...

Hvorfor får rock/pop det til og ikke andre? Tja. Det blir spekulasjoner fra min side, men jeg forsøker med noen muligheter: De var ikke organisert i utgangspunktet og følte seg i opposisjon til den rådende kunstkulturen (opprør er samlende), det var og er kompetanse i miljøene på politikk og organisasjon, rock/pop er et ”enklere” felt ved at folk tenker ikke i utgangspunkt at de skal være der karrieren ut (lavere fallhøyde og enkle exit) med forholdsvis enkle krav til det offentlige om konsertsteder og øvingslokaler. Det er mangt å være enig om, mindre enn i andre felt å være uenig om. Men det er morsomt at BRAK i utgangspunktet var en protest – de laget en prosjektportefølje som de regnet med å få nei til, men der tok KB2000 og ”called their bluff” - så de måtte levere.

Jeg får drive den utfordringen videre... Vi har jo for eksempel kunstsentre, men jeg oppfatter ikke at de arbeider med et helhetlig perspektiv. Nå har det gått noen år siden KB2000 og da blir det naturlig å spørre om hva du ville foreslått som endringer om satsningen ble gjennomført en gang til? På mange måter blir den jo det, bare noen mil sørover i 2008.

Jeg ville vært enda mer fokusert på kjernen om små og mellomstore samtidskunstskapere, frivillige samfunnsprosjekter og på den regionale dimensjonen. Jeg ville droppet helt noen større prosjekter utenfor dette feltet. Jeg ville også hatt en strammere markedsføring og en tydeligere merking av kuratoriske grep og kvalitetsvurderinger. Jeg var både den gang og er nå av den oppfatning av at et stort prosjekt i Norge også bør ha ”fiender” som man tydelig markerer en kulturpolitisk posisjon i forhold til. KB2000 burde også offisielt gått på banen med en posisjon knyttet til de små produsenter. Men alt dette er jo også en oppskrift for bråk – i Norge er kravet at større prosjekter skal være snille og inkluderende.

Det er interessant. Nå gjenstår det jo å se hva som blir det endelige programmet, men jeg har en følelse av at det meste kommer til å handle om å nå ut til folket – og altså unngå både bråk og fiender. Siden 2000 har kultur blitt enda mer ”hot” som byutvikling, næring, og ikke minst som statussymbol. I tillegg til det du nevner, du har jo litt mer penger å leke med denne gang…

Der må jeg arrestere deg. Vurderingen av Stavanger2008 er som vurderingen av KB2000: Er du negativt i utgangspunktet så ser du mest av alt det du ikke liker i programmet, og hevder fort at det du syntes er verdifullt er borte/ drukner.

Når man er i publikumsmodus og ser etter tilbud så ser man automatisk etter det som er interessant for en selv, moderne mediebrukere har god erfaring med å sile signalene. Riktig vurdering er ikke om det er 10 ganger flere skolekonserter enn av internasjonale dansegjestespill, men om mengden og kvaliteten på de internasjonale gjestespill har økt. Da får man passe seg for å være sur for at andre deler av kulturlivet også har økt.

Likevel er det ofte en opplevelse av at publikumsfrieriet overstiger fokus på innhold?

Et kulturbyår bør skape nytt publikum for det profesjonelle og nyskapende kunstfeltet. Det er vel alle i kunstlivet også enig om. Men det rare her er at man ikke bare vil at folk skal komme og forstå verkene, men man krever at markedsføringen skal ha form av markedsføring som brukes for å nå de som allerede er på innsiden av kunstlivet!

Akkurat det mener jeg vi tydelig så, og for så vidt ser ennå, når det gjelder markedsføringen av Tou Scene – som skal være et av kulturlokomotivene i Stavanger.

Markedsføringen skal nå frem til det publikum som man ikke når i dag – og da må markedsføringen fungere på mottagerens premisser. Det var mange i kunstlivet som ikke likte formen på KB2000s markedsføring – til det var det å svare ”og hva så”: Markedsføringen fikk publikum til å komme, et publikum som opplevde mer, som sa at de likte det og som fortsatte å komme etter året. Da får man leve med at markedsestetikken ”ikke faller i smak” rent privat for kunstlivet, og man får holde seg for god til å kritisere de fagfolk på markedssiden som snakker ”språket til publikum”.

Publikumsfrieri er helt utmerket dersom innholdet er på plass – et innhold som publikum strekker seg litt etter, eller blir utfordret av på en god måte, men samtidig som publikum er med på notene. KB2000 hadde et bredt program som også hadde ”lettfordøyelige” arrangement, men kjernen var en vesentlig økning av small programmering som man bevisst brukte markedsføring til å gi til mange flere publikummere. Det er et ”publikumsfrieri” som jeg kan leve med, og som styrker kunstlivet.

Det er absolutt min kopp te! Men tilbake til arresten, hva ville du brukt tilleggspengene til Stavanger2008 på?

Stavanger har tre ganger så mye penger som KB2000. Med de ekstra midler ville jeg ha styrket den internasjonale markedsføringen, og krevd at alle prosjekter også innholdt en reell og vettug betaling til kunstnere og kuratorer.

Det blir spennende å komme tilbake til, om kunstnerne blir ufrivillige sponsorer eller får betaling sett i lys av utdannelse og kompetanse. Helt til slutt, er det planlagt noen aktivitet i 2010?

2010? Da er det 200 års jubileum for Ole Bull. Da passer det vel med en markering av virtuositet, den kunstneriske nerven og den kunstneriske galskapen.

Nettopp. Og for de som vil lese mer om KB2000…

Sluttrapporten finnes i sin helhet på www.bergen.kommune.no/kultur under politikk og så i spalten til venstre under rapporter. Rapporten med full og total prosjektoversikt er på totalt 200 sider. Den 8 sides lange engelske oppsummeringen er langt mer praktisk. Det går også an å hente seg en av de rikt illustrerte trykte rapportene.

…og selvfølgelig har du noen høflighetsfraser å sende nedover kysten!

Bergen støtter Stavanger2008 prosjektet fullt ut: Bergen kommune ga politisk støtte til Stavanger under søknadsprosessen, og Bergen kommune er i ferd med å avsette penger til prosjekter i Stavanger i 2008. I tillegg er en rekke aktører i Bergen i gang med å konkret bidra til kulturbyåret i 2008. Bergen gleder seg over at dere har fått statusen og ser det som viktig for ikke bare Stavanger men for hele Norge at det lykkes. Det bør være en selvfølge at Vestlandet skal bidra til at det faktisk lykkes.

Så vil jeg avslutte med å gi dere en liten oversikt over hva 2000 faktisk besto av…

..og hvem kan nekte en bergenser det? Listen kommer nedenfor, Stavanger2018 takker for alle innspill og synspunkter!

Noen smakebiter fra 1000 prosjekter med 5000 forstillinger, 150 utstillinger, 180 utendørsarrangementer og 59 seminarer og skoleprosjekter fra KB2000:

- Tre åpnings- og avslutningsfestivaler over 4 dager hver med opp til 40 000 mennesker på de største events.
- Totalt 53 stedsspesifikke visuelle prosjekt, inkludert 5 store prosjekt med nordiske og europeiske kunstnere, et fokus på unge norske kunstnere gjennom hele året, ”Flagg for Vår Verden” av Elsebeth Rahlff i Bergen, Brussel og Reykjavik.
- Flere større utstillinger som strakte seg fra Barokk italiensk kunst til en Andress Serano utstilling kurert i Bergen og vist på Barbican i London og Kiasma i Helsinki. CyberCouture prosjektet med Pia Myrvoll. Etableringen av Bergen senter for elektronisk kunst.
- Dans: Fire festivaler med 14 utenlandske og 12 norske ensembler, Carte Blanche turnerte i 6 land og ”Baldur” var et stort nordisk samarbeid vist i tre land.
- Fire nye opera og en ny musikal i samarbeid med blant annet Den Norske Opera.
- Teater: ”Skudd!” et rekrutteringsprosjekt for unge profesjonelle kunstnere, et internasjonalt gjestespillsserie og samarbeid mellom bergenske og utenlandske kunstnere i en rekke prosjekter.
- Krzytof Penerecki og Luciano Berio dirigerte BFO, flere samtidsmusikkfestivaler med europeiske serier, jazz prosjekter i Reykjavik, Helsinki og Bologna, en serie kirkemusikkfestivaler og en elitesatsning på unge folkemusikere.
- Barn: BIT20 laget musikk versjoner av Roald Dahl fortellinger, ”Min By – Våre Byer i 62 barneskoler, en serie med festivaler der den største LYDyngel nådde 29 000 skolebarn, et opplæringsprogram for unge til å være konsertarrangører.
- Rock og pop: Etablering av BRAK og et bredt program med festivaler, bestillingsverk og nordisk samarbeid.
- To store film prosjekter: ”2000:Bergen” der 12 unge profesjonelle filmskapere og 12 forfattere laget 12 kortfilmer, samt etablering av en internasjonal filmfestival i Bergen BIFF.
- Et kunnskapsprogram som omfattet festivaler og utstillinger. Et arkivprosjekt ledet fra Bergen med 7 land og et biblioteksprosjekt ledet fra Bergen med 6 land.
- Lokale festivaler og prosjekter i 40 vestnorske kommuner.
- Historie: Nordsteam festivalen, utstilling om fiskerihistorie til 4 land og om Grieg som inkludert turnè i årene etter som har vært i over 10 land, en rekke kystkulturfestivaler samt seilasprosjekter.


Samtalen ble gjennomført i april 2006