av Trond Hugo Haugen

Jan, du ble valgt som den første til å motta stipendet og dermed også være eksempelet ovenfor både politikere og innbyggere på at Skien trenger dette tilbudet. Hvorfor valgte de deg, tror du?

Det er mulig at det var en blanding av min erfaring, aktivitet og brede kunstneriske praksis, som kunstner og kurator, som inspirerte komiteen til valget. Når jeg søkte hadde jeg flere utstillinger på gang, blant annet en separatutstilling i Oslo, og jeg ønsket å tilbringe mer tid i Norge for å kunne jobbe frem arbeider på atelieret. Jeg har slitt med den tradisjonelle studiopraksisen, jeg har kommet inn i en rutine og en ekstremt krevende sirkel hvor jeg gjør store installasjoner og verk som enklest lar seg produsere på stedet, men jeg håpet at atelieret kunne bli mer enn bare et kontor, slik at jeg kunne arbeide med mindre arbeider til prosjekter og kunder i Norge. Og jeg har brukt atelieret mitt som et ganske aktivt prosjektrom kalt Leif Magne Tangens, med visningsmuligheter for andre kunstnere som jeg har invitert til å ha utstilling.

Har oppholdet vært som forventet, eller hva forventet du i grunnen når du takket ja til stipendet?

Nå var dette det syvende stipendet av denne typen jeg gjorde, men det første i Norge. Tidligere har jeg hatt tilsvarende opphold i Dublin, Seoul, Nice, Nantes og to ganger i Stockholm. Av erfaring så hadde jeg lite forventninger, ville heller tilpasse meg situasjonen slik som den var lokalt. Når jeg har reist rundt tidligere har jeg sett på det som research, personlig utvikling og litt turisme. Jeg har vært heldig med møter og bekjentskaper og det har ofte resultert i nye prosjekter. Det samme har jeg opplevd i Skien...

…som er mest kjent som Ibsens fødeby og har rundt 50.000 innbyggere. Har byen vist interesse for ditt prosjekt?

Jeg må innrømme at jeg er overveldet over oppmerksomheten fra den lokale pressen i utgangspunktet. Aviser som Varden og Telemarksavisa og til og med NRK-Telemark har dekket Leif Magne Tangens med intervjuer og billedartikler, og den lokale pressen har vært svært observante og plukket opp aktuell kunstdiskusjon som jeg startet med en utstilling jeg hadde i løpet av perioden på Galleri MGM i Oslo.

Vi liker observante medier, men ennå bedre liker vi observante publikummere. Kom de?

På åpningene av utstillinger på Leif Magne Tangens har vi hatt veldig hyggelige fester, med varierende antall besøkende, men et sånt prosjektrom drives først og fremst for kunstnerne som stiller ut. Jeg vet av erfaring at det er vanskelig å trekke publikum til ukjente kunstnere - også i byer som Oslo og til og med Berlin. Prosjektrommet Leif Magne Tangens har ikke hatt som mål å nødvendigvis selge verk eller telle publikum, men gi realiseringsmuligheter for andre kunstnere som vil gjøre eksperimentelle arbeider og bringe disse personene til Skien.

Bringe personer til Skien sier du, hva med kunstnere som allerede bor der, hva er din opplevelse av det lokale nettverket?

Igjen av erfaring, det finnes alltid nettverk av kunstnere og interesserte på alle steder, men med ulik størrelse avhengig av sted og by, og dette eksisterer i Skien på samme måte som jeg har opplevd andre steder. Jeg er til og med overrasket over den sterke og levende organiserte scenen lokalt, spesielt drevet frem av Telemark Kunstnersenter i Skien og Kunstforeningen i Porsgrunn, og personer rundt disse organisasjonene. Og kulturavdelingen ved kommunen i Skien har hatt personlig og hyggelig oppfølging på meg.

Men tror du kulturbyråkratene og politikerne innerst inne håpet på eller håper på at stipendiaten bli værende, og at det ligger under som en skjult agenda?

Nei, det virker på ingen måte som om man forventer at stipendiaten skal bli værende i byen. Jeg oppfatter at de har ambisjoner om å invitere kunstnere som er aktive i kunstdebatten og kulturlivet både lokalt og internasjonalt. Mitt stipend har vært åpent og generøst med svært få begrensninger. Dessuten deler Skien ut et par etableringsstipend også, som er litt mindre, til kunstnere som vil etablere seg i Skien, og sørger på den måten for å støtte kunstnere med lokale ambisjoner spesielt.

Disse etableringsstipendene er på 25.000 kroner hver, ditt var på 150.000,-, hvor 120.000,- var frie, mens 30.000 var øremerket som prosjektmidler, som du altså brukte til drive Leif Magne Tangens. Burde denne fordelingen være annerledes?

De 30.000 som er øremerket til prosjektmidler har jeg faktisk ikke begynt å bruke ennå… De skal brukes på et stort arbeid jeg skal lage til utendørsutstillingen "Skien Tempo" i august. Jeg bruker mine egne penger på prosjektet Leif Magne Tangens. Det går jo med noen kroner til reiser og bevertning og annet i disse anledningene, men det handler mer om å ha en god atmosfære og forsøke å generere noe nytt og annerledes. Jeg har tenkt å bruke stipendet mitt i Skien som fremtidig referanse og det er min tanke at en utadvendt og inkluderende profil er den beste måten man kan gjøre dette. Jeg tror alle kunstnere vil ha en forskjellige oppfatning av hva som ville være beste fordeling. Det har ikke vært problematisk for meg.

Prosjektmidlene var øremerket formidling og du har formidlet andre kunstnere og gjennom det deg selv. Tror du vi vil se et ras av ettårige prosjektrom fremover? Det blir vel vanskelig å bruke midlene til en egen katalog etter ditt engasjement…

Om det er noe jeg håper vil stå igjen etter mitt opphold så er det muligens min holdning til kunst som en større debatt, og forståelsen av kunstscenen som en sosial ramme som krever personlig engasjement. Med et slikt prosjekt som Leif Magne Tangens forsøkte jeg å skape muligheten for å kunne møtes i en mer sosial anledning enn i den vanlige "ateliersituasjonen". Det har også vært en mulighet til å kunne kommunisere oftere med pressen og skape litt oppmerksomhet. Sånn sett kan man kanskje si at det har vært strategisk.

Jeg opplever at når jeg plasserer egne midler i prosjekter, når de går over budsjett, så genererer dette mer aktivitet og større omsetning i lengden. Men dette er en holdning jeg har hatt fra starten som kunststudent hvor jeg jobbet gratis for andre, bygget opp nettverk, plasserte mine små lønninger i små produksjoner og akkurat nå er jeg heldig som mottar stipender som jeg kan bruke til å gjøre nye prosjekter.

Du disponerte også en enkel bolig med verksted vederlagsfritt, og forplikter deg til å gjøre nytte av bolig og verksted i hele perioden. Hvordan lar det seg kombinere med din utstrakte reisevirksomhet?

Det er selvfølgelig mulig at jeg kjører litt hardt løp, men jeg tror vel heller ikke at jeg hadde fortjent et slikt stipend om jeg bare skulle sittet på atelieret i Skien sentrum hele året. Så langt har jeg opplevd full forståelse for min reiseaktivitet i forbindelse med utstillinger og prosjekter. Så og si hver måned har jeg vært bortreist et eller annet sted minst en gang i måneden, men jeg har alltid tilbrakt tiden imellom reisene i Skien og jobbet med neste prosjekt samt hatt kunstnere på besøk som har stilt ut på Leif Magne Tangens.

Stavanger, som denne nettsiden primært handler om, er ikke bare over dobbelt så stor, byen er også europeisk kulturby neste år. Bør alle byer med respekt for seg selv ha et slikt stipend? Dit jeg egentlig vil er at det bør være en strategi og en holdning bak et slik tilbud, ikke sant?

Jeg tror man først og fremst skal tenke på den faglige diskusjonen og om man vil ta seg råd til å investere på denne måten. Det er ingen tvil at det vil ta tid å opparbeide seg kredibilitet og interesse gjennom denne type investering. Det tar jo lenger tid enn den perioden en valgt politiker sitter i bystyret, og man kan ikke gjøre det med forventninger om at dette skal fungere som politisk propaganda. Slik sett er kunst altfor marginalt som fag i den offentlige sfæren, og dessuten fullstendig umulig å plassere politisk. Det må være forståelse blant politikere og byråkrater at man må tenke seg dette som et mer humanistisk og kulturelt anliggende, med hovedvekt på konsentrasjon og personlig utvikling for den enkelte stipendiat, uten for mange resultatorienterte forventninger.

Samtidig har Stavanger mulighet til å gå et steg videre…

Om jeg skulle komme med personlig synspunkt så ville jeg foreslått å bruke enda mer penger ved å dele ut flere slike stipend til flere personer samtidig. Slik sett ville man kanskje raskere oppleve synergieffekter lokalt og mellom kunstnerne som har fått stipend.

Opplevde du det i Skien?

Jeg vil tro at Skien kommune eksperimenterer litt med dette. Stipendet skal i prinsippet også kunne deles ut til blant annet forfattere og andre skapende kunstnere.

Stavanger-regionen har flere kortere stipender og ulike utvekslingsavtaler, blant annet med Bilbao, men jeg kjenner ikke til i hvor stor grad disse menneskene knyttes sammen under sitt opphold…

En tanke jeg har gjort meg er at man kunne åpne for mulighetene for å gi et slikt stipend til freelance kuratorer i tillegg til skapende kunstnere. Slike aktører har som regel en utadvendt holdning og vil kunne promotere lokale kunstnere bredt ved senere anledninger i Norge og internasjonalt. Kuratorer er jo fagarbeidere som ofte faller utenfor kategoriene som kvalifiserer for tradisjonelle stipend og støtteordninger. Men de skaper utstillingsmuligheter for kunstnere, og de er ofte med på å promotere kunstnere overfor samlere og gallerier gjennom disse utstillingsmulighetene, men de belønnes ikke like generøst. Noen ytterst få jobber innenfor institusjonene, men det kunne være interessant med flere stipendmuligheter. Jeg kan fint se for meg en kurator på et slikt 1-årig stipend med mulighet for fordypning og research samt reising og utstillingsaktiviteter, men med den økonomiske støtten i ryggen.

Nettopp, og at flere personer er samtidig et sted og møtes åpner helt klart opp for flere realiseringsmuligheter, for å bruke dine ord. Hvordan skal Skien bruke din erfaring nå? Får du kommentere søknadene?

Nei, jeg har ikke noe med søknadene å gjøre. Så vidt jeg vet vurderes søknadene av kultursjefen i Skien som heter Alfhild Skaardal, en kunstansvarlig fra kommunen, og to kunstnere, blant annet en representant fra Telemark kunstnersenter.

Det er kanskje like godt, jeg ringer opp Alfhild Skaardal, men til slutt, vi vet hva som har skjedd med Leif Magne Tangen, han har blitt direktør for Pierogi i Leipzig, men hva skjer med Leif Magne Tangens?

Leif Magne Tangens vil forhåpentligvis fortsette som prosjektrom i en eller annen form. I hvertfall opprettholdes og oppdateres hjemmesiden hans. Om noen ønsker å ta over konseptet og ta det videre i Skien eller andre steder vil jeg mer enn gjerne samarbeide om dette. Leif Magne Tangens er udødelig!

Herlig! Takk for praten.


Til de som vil sjekke ut mer om prosjektrommet kan besøke www.leifmagnetangens.janchristensen.org. Jan sine nettsider finner du her: www.janchristensen.org


Samtalen ble gjennomført i april 2007