av Trond Hugo Haugen

I forrige uke publiserte Stavanger2018 en samtale med Jan Christensen, som har vært første stipendiat innunder prosjektet Kunstnerbyen Skien. Hva er din umiddelbare reaksjon i dag, vel et år etter første tildeling, Alfhild Skaardal – kultursjef Skien kommune?

Den umiddelbare reaksjonen er at dette var klokt å gjøre. Stipendet har vært vellykket fra dag en, mye også på grunn av Jan sin væremåte. Han har vært utadvendt, uredd og kontaktsøkende, og synliggjort Skien i riksmedia og ovenfor kunstnerkollegaer på en solid måte.

Så dere har truffet blink i valg av kunstner med andre ord?

Du kan si at vi har hatt høye ambisjoner, og vært heldig med første valget av kunstner. Jan har vært med å stake ut retningen med sitt engasjement, det er vi veldig glade for.

Og nå ser dere etter en slags Jan versjon 2, som kan videreføre hans engasjement? Som han selv sa, Leif Magne Tangens er udødelig.

Vi ser først og fremst på kunstnerisk kvalitet. Det er alltid det avgjørende og alle søkere blir behandlet seriøst og grundig. Men det er klart at det ikke er noe minus at også neste stipendiat innehar samme engasjement. For oss er det viktig at personen bidrar til synergier i lokalmiljøet gjennom sitt nettverk og kompetanse, selv det ikke er noe uttalt krav . Det er ikke gitt at alle kan eller ønsker å gi noe lokalt, men noe gjenytelse forventes det. Dette avtales direkte med den enkelte stipendiat.

Søknadsfrist var 1. april og dere vil kunngjøre neste stipendiat medio mai. Kan du røpe hva som skjuler seg i bunken?

Vi har fått inn rundt 20 spennende og gode søkere, som er omtrent det samme som i fjor. Hovedtrekket er at de er unge, som i og for seg er naturlig. Jeg kan ikke kommentere enkelt søknader, men generelt kan jeg si at vi ønsker en bredde og variasjon blant stipendene over en viss tid, la oss si 10 år. Og stipendet er åpent for alle type skapende kunstnere.

Et 10 års perspektiv er for så vidt ikke uvanlig blant kultursjefer, men de folkevalgte begrenser seg ofte til sin egen periode eller verre, hvert enkelt budsjettår. I høst er det lokalvalg igjen, kan forutsetningene endre seg?

Da må det enten skje et stort politisk skifte eller kraftige nedskjæringer. Kunstnerbyen Skien har bredd støtte, og jeg tror også politikerne er fornøyd med satsningen. Blant annet har Jan selv vært i Hovedutvalget for kultur og undervisning, og presentert seg og sin kunst.

Hvem tok initiativ til det?

Her var det kommunen selv som inviterte. Vi har også arrangert kulturlunsj med ansatte her, og nå snart skal Jan holde et foredrag på en kveldskonferanse sammen med Telemark Kunstnersenter, og han deltar på flere arenaer der kommunen er involvert. I tillegg er altså Jan mye i media, også lokale. Det er en viktig kanal for å spre interesse og forståelse for Kunstnerbyen Skien..

Og da passer det bra å gå inn på selve prosjektet Kunstnerbyen Skien. Hvilke ønsker og erkjennelse ligger i grunn her?

Prosjektet Kunstnerbyen Skien ble satt i gang ut fra erkjennelsen om at kommunene ikke er flinke nok til å ha en tydelig kunst/kunstner politikk, heller ikke Skien. Den var fraværende og det ønsket vi å gjøre noe med. Og det vi ønsket var å styrke underskogen i Skien fordi vi så at aldersgjennomsnittet blant byens og regionens kunstnere steg fordi de unge kunstnerne valgte å etablere seg i større byer. Skien er en liten by, men det skal ikke hindre oss i å ha en god kunstpolitikk. Vi ser altså et behov for å rekruttere kunstnere til Skien, Grenland og Telemark.

Og hva er denne gode kunstpolitikken?

Helt konkret består Kunstnerbyen Skien av 3 faser. Første fase er stipendene, to etableringsstipend på 25.000 kroner og et arbeidsstipend på 150.000 kr, hvor det siste altså ble gitt til Jan i fjor. Etableringsstipendet ble gitt til dramatiker Gyrid Axe Øvsteng. Neste fase, som allerede er i gang, er å kunne tilby verksteder og atelier til en overkommelig pris. Det er etablert på Klosterøya, som tidligere var eid av Norske Skog Union, som mange husker ble nedlagt i fjor. Fase 3, som vi arbeider med nå, er å etablere et visningssted for sjangeroverskridende kunst. Det blir forhåpentligvis klart 2008/2009 og skal hete Grenland Kunsthall. Det skal bli en kunsthall med lav terskel, vi skal ikke bygge en stor og tung institusjon.

Totalt har Kunstnerbyen Skien et budsjett i 2007 for fase 1 og 2 på 475 00 kr. I tillegg kommer eksterne midler på rundt en ½ mill, da mest knyttet til investeringer på Klosterøya. Dette må vel koste mye mer?

Ikke i kroner og øre om man er flinke til å løse kostnadene innenfor allerede eksisterende ordninger. For eksempel så eier kommunen allerede huset som stipendiaten bor i, det er faktisk der hvor Henrik Ibsen bodde rett før han flyttet til Grimstad og begynte som apoteklæring. Så huset koster uansett og nå løser vi både et sikkerhets- og et vedlikeholdsbehov gjennom Kunstnerbyen. Alle gamle hus har jo godt av å bli bebodd. I tillegg så leier vi et atelier, men totalt sett så er dette en billig investering. Vi har til nå fått mer igjen enn det vi har investert.

Det er viktig å få fram at det finnes en helhetlig tanke bak kultursatsningen i Skien. Prosjekter som Kunstnerbyen Skien, Dramatikerens by og Fri by for forfattere er tre satsninger som blir koordinert i forhold til hverandre og som samlet utgjør et betydelig kulturløft, som igjen gjør byen mer synlig. Så det handler om mer enn bare et stipend.

Apropo stipendene, jeg trodde det var to etableringsstipend, men du nevner bare en tildelig. Hva er status her?

Dette stipendet har bare en håndfull søkere, også i år. Det forteller oss noe om at kunstnere ikke har fått med seg dette tilbudet eller at den type stipend ikke har så stor interesse. Stipendene er jo åpent for alle type kunstnergrupper og kan også søkes selv om man allerede bor i Skien.

Tror du beløpet størrelse har noe å si, hvor mye spillerom får man for 25.000 kroner i grunnen, vi snakker jo om en etableringsfase?

Det er klart at det er ønskelig med et større beløp, men stipendene har ulike funksjoner, som vi kanskje ikke har fått godt nok fram. Etableringsstipendet er først og fremst rettet mot dem som allerede bor i Skien eller som har bestemt seg for et lengre opphold. Spørsmålet er når er man i etableringsfasen? Jeg tror vi må, etter hvert, vurdere dette stipendet på nytt, om et år eller to. Det er ikke sikkert vi har funnet rette formen her ennå. I dag er dette stipendet en ren utbetaling, foreløpig krever vi ingen gjenytelse. Mens som sagt, dette skal vi se på etter hvert.

I motsetning til etableringsstipendet så følger det en øremerking med arbeidsstipendet, nemlig at 30.000 skal bruker til formidling. Hvordan definerer dere formidling?

Det finnes ingen definisjon her. Vi avgjør hvordan dette skal skje direkte med hver enkelt stipendiat. Grunnlaget for hele oppholdet er dialog, vi vil ikke og skal ikke lage regler som begrenser aktiviteten. All den tid vi retter oss mot ulike skapende kunstnere må gjenytelsen eller formidlingen drøftes direkte med hver enkelt.

Det var øremerkingen, men det er klart at stipendet innehar en annen type formidling også, nemlig det at Jan nå drar tilbake til Berlin og blir en liten ambassadør for byen. Hva vil dere at han og de fremtidige stipendiatene skal sitte igjen med?

At han har blitt kjempeglad i Skien! Eller for å si det mer nyansert, at han har opplevd å bli tatt godt i mot og fått frie tøyler samtidig som han føler at han har gitt noe tilbake. Vi tror at om stipendiaten blir tatt godt i mot og møter et forberedt og interessert vertskap, så blir personen også en god talsmann for stipendet i etterkant og vil dermed anbefale det ovenfor sine kollegaer. Og det opplever vi jo at Jan gjør.

Det varmer et gammelt konsertarrangørhjerte! Å bli tatt godt i mot og møte en forberedt vert er noe av kjernen til suksess her tror jeg. Hva med Stavanger da, hva vil du si til kulturbyen?

Vi skulle gjerne vært alene om å være kunstnerby, men de gode tiltakene er til for å deles. Jeg ser det som en selvfølge at en europeisk kulturby har slike stipender. Det som har vært viktig for oss, og som nok også er sentralt generelt, er at man har fokus på hele kunstuttrykket. For eksempel er også Skien Friby for forfulgte forfattere, noe også Stavanger er og vi har fokus på å legge tilrette for møteplasser slik at de ulike kunstnerne som er i Skien kan møtes. Og gjennom det utveksler erfaringer og tanker. Og byen får tilført et fagmiljø med ny og spennende kompetanse

Fagmiljø og kompetanse ja, som Stavanger2018 gjentar til det kjedsommelige, det holder ikke med rustne menn og kulturbystatus alene.

Nå skulle jeg gjerne hatt de rustne mennene også! Faktisk var jeg inne å vurderte prosjektet før det havnet permanent i Stavanger. Tanken var at de kunne stå oppover Telemarkskanalen. I vår tenkning når det gjelder Kunstnerbyen Skien har vi tenkt en opptrapping i faser. Når det gjelder et så vanvittig stort ”prosjekt” som kulturby, er det etter min vurdering viktig å tenke både de store arrangementene i kulturbyåret, men også hele tiden tenke langsiktig.

Og etter fase 3 kommer fase 4. Hva har dere i ermene?

Vi har ikke begynt konkret med fase 4 ennå, men vi har vært inne på videre satsing og da tenkt i retning av internasjonalt kunst- og kultursamarbeid. Våre kunstnere trenger å reise ut, vise seg fram på de internasjonale kunstarenaene , hente nye impulser og så videre.

For meg virker som at Stavanger har begynt med fase 4, det finnes mange flotte utvekslings- og reisemuligheter på plass. Problemet blir da at tilreisende ikke forlater byen med ett ”her var det bra produksjonsmuligheter , her vil jeg komme tilbake”. Et annet område er tilbud om etterutdanning, hvor er dere her?

Det som er et stort minus er at Skien ikke har høyere utdanning i byen. Innenfor fylket derimot finner vi Høgskolen i Telemark, med læresteder i Bø, Notodden, Vinje og Porsgrunn, mens Skien som fylkets hovedstad altså ikke har høyere utdanning. I kjølvannet av Ibsenåret 2006 har Skien kommune i samarbeid med Høgskolen i Telemark utarbeidet forslag til nye utdanninger i høgskolens regi lagt til Skien: en ettårig dramatikerutdanning og ettårig litterære Ibsenstudier. Vi håper dette kan være en realitet enten høsten 2008 eller 2009.

Litt tilbake til Stavanger, denne nettsiden er ikke er en protest mot kulturbyåret - men et tillegg, vi er opptatt av hvordan vi skal foredler den energi og oppmerksomhet som oppstår i kjølvannet av kulturbystatusen. Det er denne, la oss si massen, som er interessant å forme og kanalisere lokalt, til prosjekter som gagner årene etterpå. og som du også poengterer trenger ikke det å handle om de store summene pengemessig - det handler mer om å tenke smart.

Ja, når vi arrangerte Ibsen-året i 2006, fordi det var 100 år siden han døde, var vi veldig fokusert på at det ikke bare skulle bli en rakettoppskytning. Fordelen vår var at det var den samme avdelingen som arrangerte året som også arbeidet med de mer langsiktige linjene, slik at helheten ble lettere å håndtere og man kunne se Ibsenåret i sammenheng med øvrig kultursatsing.

Nettopp, her opplever jeg at det er en energilekkasje i og med at det er Stavanger kommune som holder i årene etterpå, mens Stavanger2008 først og fremst er opptatt av programmet frem til 31. desember 2008. Det er jo også mandatet deres, for all del, men jeg er nysgjerrig på hvordan det tenkes - med, over eller parallelt.

Vi erfarte i alle fall at det var lettere å følge opp med langsiktige tiltak og tenke helhetlig når det var de samme personene som var involvert. Sånn sett kan organiseringen i Stavanger svekke den prosessen, men jeg ber om forståelse for at jeg kjenner ikke til kulturbyårets organisering og ønsker på ingen måte å mene noe om den.

Stavanger2008 har en egen direktør, Rolf Norås, som arbeider med strategien for årene etterpå. Og denne strategien skal presenteres senere i år. Det kan kanskje bli neste samtale her på Stavanger2018, for vi må dessverre avslutte vår. Føler du at dere er på rett vei?

Vi mener vi er på rett vei. Og jeg er også enig med deg at det er mer snakk om å kanaliserer energien i rett retning enn nødvendigvis om penger.

Jeg synes også dere er på rett vei og at dere har greid å sortere fasene i rett rekkefølge. Alt kan uansett ikke komme på en gang, da blir noe fort halvgjort. Politikerer, og media spesielt, fokuserer ofte noe ensformig på utgiftene. Det skal ikke bli gjort pga av pengene, men at pengene bidrar til at det blir gjort. Og selve initiativet eller tankene bør komme fra miljøene selv, eller i dialog med disse. Et bra bilde er hvordan en søknad mottas, først blar mottakeren direkte frem budsjettet, som ofte er siste side, og deretter leses selve teksten. Det må være mye sunnere og først diskutere holdningen til prosjektet og ha dette som første inntrykk, og ikke alle tallene. Mye kan tross alt løses med riktig holdning og små kroner, man trenger ikke nødvendigvis 300 millioner kulturbykroner. Det synes jeg Kunstnerbyen Skien er et eksempel på. Kanskje jeg flytter til Skien selv!

Da er du, og alle med deg, hjertelig velkomme.

Takk. Og takk for praten.




Samtalen ble gjennomført i april 2007